På apostlenes hester til hytta

Torsdag den 17. juli ca. klokken halv ni stod vi klare utenfor døra hjemme i Kvernevik, med ryggsekker fylt med mat, klær, telt, soveposer, fjellsko og alt annet vi mente vi ville trenge på turen til Lindåsen i Sirdal. På beina hadde vi joggesko, som vi mente ville egne seg best til asfalttråkkingen fram mot Melsheia og et par andre steder underveis.

Etter noen regnbyger og skifte til regnklær passerte vi etterhvert «De tre sverdene» i Møllebukta.

Været ble imidlertid etterhvert utrolig bra. Vi tok vår første rast etter å ha passert Lura, ved den gamle Shell-stasjonen nede ved båthavna. Neste pause tok vi i Arboretet. Da var beina ganske så såre etter ca. 26 km gåing på asfalt. Odin hadde allerede fått på seg potesokker etter å ha blødd litt på en av bakpotene.

Vi slo leir for dagen etter å ha passert Tjesseim og den første strekningen på vei ned mot Berge i øverenden av Limavatnet. Vi hadde da gått ca. 32 km. Vi fant en fin leirplass ved Krosstjønna, i samme område som en ganske stor kuflokk holdt til. Vi var litt skeptiske til det, da kyr kan vær veldig nysgjerrige og innpåslitne. De fant imidlertid heldigvis en annen plass å overnatte.

Fredagen våknet vi til nok en flott dag. En skarv og liten Jær-hare holdt oss med selskap inntil de oppdaget oss.

Etter en god frokost og noen solide kopper kaffe pakket vi telt, utstyr og sekker, og labbet videre. Vi passerte først gårdene på Berge. Deretter fulgte vi veien til Madland. Etter gårsdagens erfaringer med joggesko på asfalt, gikk vi nå i fjellsko.

Fra Madland fulgte vi en tidvis dårlig tursti mot Veen. Landskapet vi gikk gjennom var flott, med flere store vann, elver, bekker og daler. Vi valgte å slå leir ved Øvre Kværnatjønn, det siste vannet før turen ned mot Veen startet. Vi hadde gått ca. 28 km, og både to- og firbeinte var klare for en lengre pause.

Vi våknet først rundt halv åtte lørdag morgen. Vi fulgte samme opplegg som morgenen før, og var klare til å gå først litt over klokka ni. Været var fortsatt fenomenalt. Vi var imidlertid litt skeptiske til merkingen av stien fra Kværnatjønn til Veen. Vi så lite til stien de siste par hundre meterne kvelden før. Vi fant den imidlertid igjen, og fulgte stien ned til en traktorvei som endte på gården Veen. Ifølge et veiskilt var det derifra ca 13 km til Vikeså.

Vi planla å følge veien til Malmei, så veien til Stavtjørn noen kilometer til vi nådde Spranget. Tanken var derifra å gå opp Sandvasskaret og Juvet til en sti mot Stavtjørn som følger fjellryggene på sørsiden av Austrumvatnet. Kaare hadde imidlertid fått så vondt i ett av skinnbeinene at vi i stedet bestemte oss for å følge veien til Stavtjørn. Det var nok lurt, selv om vi gjerne skulle ha unngått mer asfalttråkking.

Klokka var nærmere fem da vi kom fram til Stavtjørn. Der traff vi et par mannfolk, som vi spurte litt om kvaliteten på stien fra Stavtjørn til Støle og mulige overnattingssteder. Vi ble rådet til å overnatte ved «Ståplassen», en hytte ved Lomstjørn som skulle være så liten at det kun var ståplasser i den. Vi fortsatte imidlertid litt til, til vi nådde en liten tjønn ved Skothom. Klokka var da ca. åtte, og vi hadde i løpet av dagen tilbakelagt 27 km.

Teltplassen lå fint til, litt oppe i høyden, med god utsikt mot Barbuvatnet og myrdragene rundt vannet. Etter en noe sein middag var det bare å køye i fortsatt flott vær.

Etter nok en god frokost fortsatte vi søndag mot Støle. Det gikk ikke så veldig fort, da Kaare fortsatt plagdes med den ene foten og foretrakk å gå med joggesko på denne istedenfor fjellsko. Men vi passerte etterhvert Hommi, Hovlandsstølen, Austdalen, Austdalstjørna og Øysteintjørna, og nådde Støle rundt klokken fire om ettermiddagen. Klokka sju slo vi leir ved Nedre Skeidsvatn. Vi hadde da forlatt stien fra Støle til Skreå, og fulgt en gjengrodd sti gjennom en ganske tett bjørkestog opp til Skeidsvatnet. Været var fortsatt flott. Vi spiste middag og drakk et par kopper kaffe mens vi ganske så andektig fulgte med på solnedgangen.

Odin og Spedy hadde overnattet utenfor teltet de to siste nettene, mest pga. varmen. I løpet av natta måtte vi imidlertid ta dem inn i teltet. Etter solnedgangen gjorde knott og mygg gjorde det etterhvert så vantrivelig for dem at det var den eneste løsningen. De fikk heller pese litt.

Da vi våknet mandag morgen, var det første vi registrerte nok en dag med finvær. Det var så varmt i teltet at det gjorde godt å komme ut. Den eneste som foretrakk å bli i teltet, var Odin. Han ble liggende der inntil vi begynte å demontere det.

Litt før ni var vi på farta igjen. Vi fulgte en nylig ryddet sti langsmed Skeidsvatnet mot et skar i østenden av vannet. Vi hadde opprinnelig tenkt å følge elven mellom Nedre og Øvre Skeidsvatn og følge Nordstøldalen opp mot Venelivannet, men det virket enklere og lettere å følge det noe brattere skaret opp mot Venelifjellet og følge kanten av Venelifjellet mot Torsstøl. Det var en god løsning. Vel oppe så vi at det var veldig kupert mellom de to vannene mens det var mer lettgått terreng høyere opp.

Litt over klokka ti sto vi og tittet ned mot Torstøl og Torsvatnet. Derifra fulgte vi den merkede stien ned til Midstøl. Etter en kort rast der fortsatte vi ned til Lindåsen.

Klokka halv to tok vi av oss sekkene på terrassen utenfor hytta. Vi var i mål. GPSen viste da at vi hadde gått ca. 116 km og ca. 3000m oppover, 2500m nedover.