Torsdagstrening

I dag var det med vedmod jeg møtte opp på Sviland. Heldigvis kan en si, var jeg alene i dag.

Heldigvis fordi bare noen timer før hadde vi vært å tatt farvel med Cico. Selv om han var en gammel hund, så er det likevel trist å ta farvel. På mange måter var det lettere å være ute i skogen å konsentrere seg om trening enn å være hjemme der det blir litt tomt og rart den første tiden.

På den andre siden var det litt vanskelig å gjennomføre treningsplanen med aktivt gående figuranter når jeg var alene. Ja, ja herr og fru sekk ble hentet frem. Jeg plasserte de ut. De ble hengt opp i hver sitt tre. Odin runderte fint og halset fint på sekkene. På første var jeg langt bak da han fant den, så han halset helt til jeg var kommet over bekken, da forlot han herr sekk og kom i mot meg og halset. På fru sekk halset han også uten hjelp. De er både dårlige som gående og til å hjelpe hundene i hals herr og fru sekk, men de er gode å ha. Etterpå trente vi litt på kort avstand på sekk. Så fikk begge hundene en fin luftetur og så bar det hjem, og hjemme er det litt trist å være akkurat nå....

Kommentarer

Legg til

RSS

Regnbuebroen

Tone 2009-11-26 17:05:46

Ja, det er trist når de gamle hundene våre dør...
Fant "Regnbuebroen"en gang for lenge siden, da Anya døde, og den synes jeg er ganske beskrivende for situasjonen:

"REGNBUE-BROEN

Like hitenfor himmelen er det et sted som heter Regnbuebroen.
Når et dyr dør som har stått noen på jorden spesielt nær, kommer det til Regnbuebroen.
Der er det sletter og åser for alle våre spesielle venner, slik at de kan løpe og leke sammen. Det er masser av mat og vann der, og vennene våre har det varmt og godt.

Alle dyrene som har vært syke og gamle får tilbake helsen og full vigør.
De som var skadet og ødelagt blir hele og sterke igjen, akkurat slik vi husker dem i våre drømmer om tiden som var.
Dyrene er glade og tilfredse, bortsett fra en liten ting, alle savner de noen som har vært helt spesielle for dem, noen som måtte etterlates.
Alle løper og leker sammen, men dagen kommer når en plutselig stopper opp og ser mot horisonten. Øynene er lysende og intense, de...

Svar | Siter

Tone 2009-11-26 17:06:51

Fikk ikke med alt sist.... :

Alle løper og leker sammen, men dagen kommer når en plutselig stopper opp og ser mot horisonten. Øynene er lysende og intense, den ivrige kroppen begynner å dirre. Plutselig løper han vekk fra resten av gruppen, flyr over det grønne gresset, bena bærer ham raskere og raskere.

Du er blitt oppdaget, og når du og din spesielle venn til slutt møtes, omfavner dere hverandre i glad gjenforening, for aldri å skilles igjen.

Gledeskyssene regner over ansiktet, hendene dine stryker det elskede hodet om og om igjen, og igjen ser du inn i de trofaste øynene til vennen din, som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som alltid har vært tilstede i hjertet.

Så krysser dere Regnbuebroen sammen ……………………………….

( ukjent forfatter )

Svar | Siter

Takk for det Tone

aud 2009-11-26 17:26:05

Det var et fint dikt. Fint å tenke på at Cico nå løper frisk og fin sammen med vår første hund Blanco. Vi har vært heldige og hatt to hunder som har blitt veldig gamle og som vi har mange fine minner om og artige stunder med som vi kan tenke tilbake på.

Svar | Siter

Ghita 2009-11-26 17:29:17

Føler med deg (dere) Aud.

Svar | Siter

Krissi 2009-11-27 01:41:03

Det gjør så vondt, og det blir så tomt. Og det vil nok gå lenge der du vil høre lyden av han i huset og bli forundra når han ikke er der.
Sakte blir smerten lettere. Nå har han det fint og kan sove godt etter et aktivt og utrolig flott liv sammen med dere. Klæm!

Svar | Siter

Det er alltid trist...

Kristin U 2009-11-27 03:29:41

Hundene lever kortere enn oss, og det sjelden de dør av seg selv. Derfor har man som hundeeier et ansvar for å avliver dem når tiden er inne. Cico ble gammel, men det uansett alltid trist å miste en kompis. Klem..

Svar | Siter

Kristin Monsen 2009-12-10 16:55:35

Tenker på dere, er tøft å miste dem selvom de blir gamle.
Kristin

Svar | Siter

Takk

aud 2009-12-10 17:09:39

Takk alle sammen.
Det er fremdelses stille og rart uten Cico. Det blir
nok en litt rar jul uten han som tusler rundt i huset. De andre to er mye roligere, så av og til er det veldig stille her.

Men vi tenker på hvor heldige vi har vært som har fått beholde hundene våre så lenge med oss. Det er ikke alle som er så heldige som oss, som har fått oppleve at hundene ble så gamle.

Svar | Siter