Etter tirsdagsvaske økt

Etter å ha gjort litt nødvendig husarbeid sendte jeg Kaare og to sekker ut for å gå seg bort. Jeg ville prøve og rundere stien innover mot monementet. Odin var veldig giret på å komme ut. Han hadde noen fine slag. Det var veldig vanskelig å rundere i mørket der fordi det er veldig knausete og bratt enkelte steder, men jeg syntes Odin taklet det bra. Mange godlukter langs veien også. Det er jo her "hele" Kvernevik lufter hundene sine, men ikke såpass sent i mørket. Det er ikke lys langs denne veien, så det kom ingen mens vi holdt på med vårt lille opplegg. Etter et par tre, eller var det kanskje fire, slag kommer Odin mot meg og bråstopper på en knaus oppfor meg og ser ned på meg. Det var ikke vanskelig å se at han hadde noe han ville si. Ganske riktig han halser et par ganger og springer tilbake og står og halser. Han har funnet en sekk. Her i området hvor vi sikkert har trent melding på sekk med løsbitt og bringkobbel tusen ganger er det ikke lett for han å komme på å halse med en gang. Når han hadde hentet meg sprang han imidlertid rett tilbake til sekken og halset til jeg kom frem. Vi forsatte og etter noen slag til blir Odin virkelig lenge borte. Så hører jeg halsen. Jeg må nesten klatre for å komme meg frem. Ganske så langt ute sitter Kaare på en haug med steiner. Det er vikinggravplass der, og Odin står og halser og halser på far og ser etter meg. Veldig bra. Det viser seg at vi har gått over en sekk. Vi går frisøk tilbake og Odin finner den. Han halser et par ganger ved sekken kommer mot meg for å hente meg, snur så og springer tilbake og halser ved sekken til jeg kommer frem og belønner. Syntes nå han var flink jeg i dette terrenget og med alle de spennende luktene langs midtlinjen. Ikke hadde han fått luftet seg så mye heller. Egentlig en litt spennende løype. Hadde vært kjekt å rundert her i dagslys. Mere folk da, men de holder seg jo stort sett på stien, og de som ikke gjør det blir jo bare ekstra bonus som figuranter