Svalbard

Endelig var vi fremme i Longyearbyen på Svalbard. Vi reiste fra Stavanger fredag 22.02.19 kl. 0740 til Gardermoen. Flyet videre skulle egentlig gå i 0930-tiden. Det gikk ikke før 1630, så det ble en lang dag på Gardermoen. Da vi omsider kom oss videre gikk alt greit. Vi landet i Longyearbyen halv åtte om kvelden, og en trivelig bussjåfør kjørte oss til Svalbard Hotell Polfareren. Etter å ha fått bagasjen opp på rommet fikk vi oss et godt måltid. Deretter var det bare å komme seg i seng, for morgenen etter ventet et spennende eventyr.

Lørdag 23.02.19 våknet vi til litt overskyet vær, vind men ganske mildt. Vi spiste en god frokost. Så stilte vi oss spente opp og ventet på parkeringsplassen utenfor Longyear78 for å bli hentet av turselskapet Hurtigruta Svalbard.

Aud er klar til å dra på tur

Vi ble hentet og kjørt til utgangspunktet for turen. Vi fikk en rask innføring i hvordan vi skulle oppføre oss på tur med hensyn til kjøring, sikkerhet og hensyn til andre og naturen. Vi fikk også se på en skuter og ble vist hvordan den funger. Så fikk vi utdelt balaklava, hjelm, hansker, sko og skuterdress. Deretter var det bare ut og starte opp.

Guidene Jonathan og Adrian går gjennom turopplegget
Vi har fått på oss utdelt utstyr og venter på Jonathan og Adrian
Hvilke skutere skal vi bruke, mon tro?
Vi har funnet skuterne «våre», fått motorene igang og gjort alt klart til avreise

Vi har på kartet under prøvd å tegne inn hvor vi kjørte sånn ca. Det ble en tur på 11.5 mil sammen med to kjempekjekke guider, Jonathan og Adrian, i tillegg til en ordentlig trivelig gruppe med kjekke folk fra Trondheim, Stavanger og Tyskland.

Vi hadde flere stopp på turen hvor Jonathan fortalte om de forskjellige stedene. Første stopp var i Adventdalen, omtrent rett nord for Todalen. Der fortalte han at dalen egentlig het Adventuredalen, men at vi nordmenn fant det vanskelig å uttale og derfor forkortet navnet til Advent.

Neste stopp var ved Innehytta. Den ligger på en såkalt pingo. Det er en liten hump (kolle) som dannes ved at grunnvann gjentatte ganger presses opp under ulike typer løsmasse og så fryser til is. De kan vokse til de blir over 40 meter høye før de etterhvert kollapser. På grunn av at pingoen kontinuerlig endrer form må Innehytta med jevne mellomrom jekkes opp for at den ikke skal bli altfor skeiv.

Jonathan forteller om Innehytta og pingoen som den ligger på
Innehytta virker litt liten i forhold til pingoen

Neste stopp var på Eivindstoppen. Her håpet vi å få et glimt av sola som hele turen lurte bak skyene. Vi hadde stort sett oppholdsvær med noen innslag av snøvær på turen.

Det blåste godt oppe på toppen
Utsikten var til gjengjeld flott

Vi fortsatte etterpå ned Eskerdalen mot Eskersletta og Sassendalen. Neste stopp var i Sassendalen. Her fortale Jonathan om noen lysstolper som var satt opp av noen lokale hytteeiere. Selv om alle nå har gps, vedlikeholdes disse merkene.

Vi ser en av lysstolpene nevnt ovenfor og Sassendalen mot øst
Vi kom ned Eskerdalen som ligger bak turfølget vårt
Vårt neste mål, Tempelfjorden, skimtes i bakgrunnen

Så satte vi kursen mot Tempelfjorden og hytta Fredheim. Tempelfjorden har fått navnet på grunn av fjellformasjonen på andre siden av fjorden. Fredheim ble bygd av fangstmannen Hilmar Nøis i 1924.

Vi er fremme ved Tempelfjorden
Vi stanset på Fredheim. Vi ser nordøstover mot hovedhuset og fjelltoppen Fjordnibba
En selfie i arktiske omgivelser

Egentlig skulle vi forsette fra Fredheim til bunnen av Tempelfjorden og isbreene som munner ut der, men på grunn av skruis langsmed land kom vi oss ikke ut på fjorden. Vi var til gjengjeld så heldige å få se tre isbjørner langt ute på isen med kurs mot Fredheim.

Jonathan prøvde flere veier ut på fjordisen, men en springflo 1-2 uker tidligere resulterte i en barriere av skruis som guidene ikke klarte å komme seg forbi
Adrian oppdaget ved hjelp av kikkert tre isbjørner ute på isen. De med ørneblikk kunne følge dem uten kikkert. På bildet sees to av isbjørnene. Dessverre hadde vi ikke teleobjektiv med oss på turen, så bedre bilder av dem fikk vi ikke. De beveget seg raskt i retning mot oss

Guidene hadde tenkt at vi skulle spise lunsj på Fredheim, men for at vi selv ikke skulle bli lunsj kjørte vi opp på Fjordnibba. Her så vi mange havsuler som fløy langsmed skrenten ned mot fjorden, og mens vi spiste lunsj fikk vi besøk av to ryper som tok sin lunsj på samme sted som oss. Reinsdyr så vi overalt. Så det eneste vi ikke fikk se var polarreven.

Vi titter utover Tempelfjorden fra Fjordnibba. Det viste seg vanskelig å få øye på isbjørnene derifra
Det var nesten vindstille oppe på toppen, så guidene tryllet fram lunsjen der oppe. Den bestod av Real turmat

Etter lunsj kjørte østover innover i Sassendalen til Brattelidalen, en canyon som nesten ender i en grotte.

Canyonen var et flott skue og interessant å gå gjennom
Vi er i bunnen av canyonen

Deretter satte vi kursen tvers over Sassendalen til Eskerfossen som var frosset til is. Det så nesten ut som om Elsa fra Frost hadde vært der og gjort magi.

Eskerfossen så ut som en isskulptur
De fleste i følget tok turen bak fossen også
Store istapper og frosne småbekker skapte en fin ramme rundt selve fossen

Deretter tok vi Eskerdalen tilbake mot Adventdalen. Her hadde vi et siste stopp hvor vi så på Svalbardreinen. Den er mindre og tykkere enn fastlandsreiene. Den går ikke i store flokker og er ikke særlig skvetten av seg. Den har egentlig ingen fiender her.

Villreinen på Svalbard er stedfast og flokker seg ikke. De spiser lite i løpet av vinteren, men er avhengig av å spise litt for å holde bakteriekulturen i magen i live gjennom polarnatten

Det var nå begynt å mørkne, og da vi parkerte skuterne var det blitt mørkt ute. På vei tilbake til hotellet stoppe vi på Svalbar og tok oss en kald øl, mens vi fordøyde inntrykkene fra turen. Vel tilbake på Polfareren kledde vi oss litt om og gikk ned for å spise middag. Et av de andre parene som var med på skuterturen kom tilfeldigvis innom for å spise middag på vårt hotell, så det ble en særdeles hyggelig avslutning på en kjempekjekk dag. Betjeningen på hotellet var også veldig kjekke og greie, og Live sørget for at vi fikk servert god mat og drikke samt fine stearinlys på bordet 🙂

Søndag 24.02.19 sov vi lenge. Det ble en god, lang og sen frokost. Etterpå slappet vi litt av med å se på bildene fra gårsdagens skutertur og oppdatere denne siden. Vi hadde satt av dagen til sightseeing i Longyearbyen, museumsbesøk og shopping når butikkene åpnet. Vi tenkte også å ta flere bilder. Etter en rolig morgen vandret vi avgårde med fotoapparat og ekstra klær i ryggsekken. Det var overskyet, 10-15 minusgrader og blåste godt ute, så det var viktig å kle seg godt.

De første vi traff på var to reinsdyr. De vandret i skråningen opp mot Sukkertoppen, rett ovenfor hotellet. Deretter gikk vi opp Lia til Høydebassenget. Derifra hadde vi god utsikt opp Adventdalen såvel over Longyearbyen.

Vi traff på et par reinsdyr som gikk rundt og beitet like ved hotellet
Vi passerer her området i Lia som det store snøskredet gikk i for et par år siden, nå nesten snøfritt
Bebyggelsen i Lia ligger rett nedenfor oss, på motsatt side av dalen sees Sverdruphamaren
Mot nord stod en drøss med snøskutere parkert, bak dem ligger bunnen av Adventfjorden
Vi er på vei ned Lia igjen mot sjøen og havna

Etter litt vandring fram og tilbake endte vi opp på Svalbard Museum. Det var mye interessant å se der, om alt fra bosetningenen på Svalbard i forbindelse med jakt, kulldrift og – i nyere tid – forskning og turisme til dyreliv og geologi. Det var også mulig å kjøpe litteratur av ulikt slag om øygruppa. Vi nøyde oss med et lite hefte om geologien i området rundt Longyearbyen.

Etter en god lunsj på Svalbar gikk vi opp til kirken før vi satte kursen oppover dalen mot Huset og Coal Miners Club.

Vi ser opp mot Sukkertoppen. Sentrum ligger nedenfor veien som skimtes helt til høyre i bildet
De to barnehagene som vi passerte var godt inngjerdet
Det var flere monumenter av kullgruvearbeidere rundt om i byen
Vi passerte kirken ….
… Sysselmanngården og Skjeringa …
… før vi satte kursen oppover dalen
Vi ser nedover dalen mot Hiortfjellet på den andre siden av fjorden
Her er enda et bilde i samme retning, tatt noe lengre inn i dalen
Nybyen med Coal Miners Club ligger under fjellet med det talende navnet Sarkofagen. I bakgrunnen skimtes skutere på vei ned dalen og et rosafarget drivhus som en eksperimentlysten beboer har bygd

På veien tilbake til hotellet traff vi Beate og Andreas, et tysk par som var med på skutersafarien på lørdag. Vi pratet løst og fast om det vi hadde opplevd så langt på Svalbard og litt om våre hjemsteder. Andreas hadde tatt flere fine bilder av isbjørnene som vi så, med teleobjektiv. Vi utvekslet epost-adresser og entes om å dele bilder med hverandre.

Fjernvarmerør traverserer hele dalen. Et kullfyrt kraftverk nær flyplassen er varmekilden. I bakgrunnen ligger Huset, som inneholder alt fra kulturhus til en gourmet-restaurant
Vi ser opp mot Gruve 2b. Det er en stund siden den var i drift. Nå bor julenissen der. I adventstida plasseres det en postboks ved veien nedenfor gruven. I den kan barna i området legge juleønskene sine

Været hadde på turen blitt bedre og temperaturen falt noen hakk. Så det gjorde godt å komme seg inn i varmen igjen. Etter å ha lastet inn bildene tatt i løpet av dagen, spiste vi middag på Kroa, et populært spisested like ved hotellet. Etterpå var det bare å komme seg i seng igjen. Vi var godt fornøyd med dagen, spaserturen i området og billedfangsten.

Mandag den 25.02.19 var det igjen tidlig opp for å spise frokost. På programmet i dag stod det hundekjøring. Dessverre ble det ikke tur til breen og isgrottene. Den turen går ikke på mandager, men det var likevel en kjempekjekk opplevelse, dette til tross for at Aud hadde blitt veldig forkjølet kvelden før og stilte med pottetett nese og feber.

Aud står utenfor hotellet og venter på Svalbard Husky

Vi ble hentet med en minibuss fra Svalbard Husky. Vi ble først kjørt til kontoret deres i Longyearbyen der vi fikk kjeledress, sko, lue og gode votter samt noen instrukser om selve opplegget. Etterpå kjørte vi ut til plassen hvor hundene holder til.

Vi er framme ved kennelen til Svalbard Husky
Turføreren vår, Rakel, forteller oss litt om hundene og hva vi må passe på når vi henter hundene som skal stå i spannene være

Der gjorde vi sledene klare, hentet «våre hunder» og satte dem i spannet. «Våre» lederhunder var Veum og Joplin. I midten gikk gamle Helfrid på 11 år, bakerst store og sterke Olden sammen med glade og ivrige Superstar. Veum og Joplin var veldig enige om veien, Olden og Superstar en råsterk baktropp. Helfrid virket også veldig motivert og glad over å få bli med på turen. Turlederen vår het Rakel. Hun studerer til vanlig jus i England, og viste seg – verden er liten – faktisk å være oldebarnet til Gunhild Kvinen. Rakel kjente derfor godt til Sirdal.

Her er navnene på hundene som skal være med på turen
Vi er i farta

Det var utrolig stille når hundene fikk springe, når vi sto i ro bjeffet de ivrig for å komme igang igjen

Det ble ikke tid til lange turen. Vi var ute med hundene i godt og vel en time, men det var en moro time. Kaare kjørte halvveis, så byttet vi slik at Aud fikk kjøre tilbake. Vi syntes begge det var kjekt selv om det godt kunne gått litt fortere og turen vært lengre. Hundene våre ville gjerne løpe mer men vi måtte holde igjen for å holde plassen i rekka og avstanden til spannet foran.

Vel tilbake tok vi oss av både av hunder og sleder, dvs. at noen av oss gjorde det. Andre gikk rett i bilen. Vi som har hunder hjemme er jo vant til at det er slik skal det være.

Vi er tilbake til utgangspunktet. Store fine Olden, Helfrid, Veum og Joplin venter på å bli tatt tilbake til oppstallingsplassene sine og maten som venter på dem
Nesten alle hundene er tatt rede på og sledene snart klare til en ny tur med skuelystne turister

Vel tilbake i byen spiste vi først lunsj, deretter shoppet vi og slappet vi litt av. Vel tilbake på hotellet banket det plutselig på døren. Det var resepsjonisten. Svalbard Husky hadde vært innom med et lommekamera som vi hadde glemt da vi leverte tilbake klærne som vi hadde fått låne. Litt av en service, tenkte vi!

Før middagen tok vi en liten rusletur i området rundt hotellet med kamera og stativ på ryggen. På dette bildet sees kirken og den opprinnelige Longyearbyen
Vi ser mot Skjeringa, Sysselmanngården og noen industribygg
På dette bildet sees deler av Lia og Sukkertoppen

Vi avsluttet kvelden med nok en fortreffelig middag på hotellet, denne gangen med litt valkjøtt til forrett, Barentshav-torsk til hovedrett og is til dessert.

Tirsdag 26.02.19 var det avreisedag. Etter nok en god frokost tok vi en tur ut for å kjøpe noen suvenirer. Deretter sjekket vi ut. Etter et par timers venting i lobbyen kom flybussen. Flyet lettet kun 15 minutter forsinket denne gangen. Vi mellomlandet i Tromsø og på Gardermoen. Vi var hjemme litt over klokken elleve.

Et siste glimt av Longyearbyen fra flyet

Vi ble sittende og mimre litt før vi la oss, skjønt enige om at vi hadde hatt et fantastisk opphold på Svalbard til tross for at Aud var ordentlig forkjølet og gikk med feber de siste par dagene. Kanskje tar vi turen til Svalbard igjen, en sommer eller høst.