Man holder det man lover

Da vi var på hytta så lovet jeg Frigg at vi skulle trene lydighet og kanskje gå et spor når vi kom hjem.Selv om vi kom ganske sent hjem så måtte jeg jo holde det jeg hadde lovet. Etter å ha pakket ut av bilen så la jeg et spor til Frigg. Det startet på trappa vår. Mens vi ventet på sporet trente vi litt lydighet på en gressplen like i nærheten av her vi bor. Ty og far var også med. Til tross for forstyrrelsen som Ty og far utgjorde så lå hun ganske bra. Jeg måtte inn et par ganger og legge henne ned på nytt fordi hun beveger seg/kryper. Etterpå trente vi litt fri ved fot. Veldig fin kontakt ved fri ved foten. Så gjorde jeg noe dumt. Jeg skulle hjelpe Kaare med innkalling på Ty. Jeg bandt Frigg til et gjerde og kommanderte dekk og bli. Selvsagt klarte hun ikke det når hun så jeg holdt Ty mens Kaare ropte og sprang bort fra Ty, og Ty fikkk løpe etter og leke med far. Hun lå ikke i dekk lenge da.

Etterpå skulle vi gå sporet. Det hadde vel ligget i hvertfall i 20 minutt. Det så ut som hun fant sporet på trappa og fulgte det til veien. Jeg hadde lagt små hauger med skinkeost fra tube innimellom i starten. Da hun kom til veien så det ut som hun ikke skjønte noen ting. Jeg hadde fulgt veien noen meter på venstre side før jeg krysset på skrå og gikk videre på høyre siden. Hun virret  rundt, men så plutselig var det som hun forstod hvor sporet gikk for hun satte kursen bestemt nedover langs veien på høyre side. Jeg fulgte etter å så at hun av og til fant litt ost. Så fant hun en gjenstand. Jeg var spent på hva hun ville gjøre når vi kom til krysset, men hun valgte riktig vei. Etter noen meter så fikk vi forstyrrelse av en hund i fleksiline som ville hilse og leke. Da de gikk videre sa jeg, søk spor til Frigg og hun forsatte og valgte selv stien som går opp mot lekeplassen, og der fant hun en gjenstand, Nå var det slutt på hjelp i fra ost på veien. Nå var vi over på grus og gress underlag. Da vi kom opp på lekeplassen sjekket hun området hvor lekestativene er, så kom hun tilbake mot stien og da så jeg at hun slo på sporet. Etter det var det ikke mye tvil. Hun valgte riktig retning i et stikryss og jobbet seg videre. Siste gjenstad var en bit av en sokk. Mor var veldig fornøyd. Det er jo ikke alltid lett å være sikker på at en ikke styrer hunden når en har lagt sporet selv, men jeg mener at jeg lot henne styre selv med unntak av starten eller dvs litt etter starten.

På vei hjem etter å ha gått sporet tok vi en liten dekk og bli igjen. Nå var hun flink.