Ty

Lille Ty kom til oss 27. februar 2016. Vi hentet han hos oppdretteren, Jan Tore Brattebø, lørdag kveld i sekstiden.Ty ble født den 4. januar, og vi hadde vært innom og tittet på han, kullsøsknene og foreldrene tre ganger før vi hentet ham. Faren heter William, morgen Meg. De er begge godkjente gjeterhunder. Jan Tore har importert dem fra Nederland, så det er nye linjer her i Norge.

Ty ble tatt ordentlig godt i mot av Speedy og Frigg. Frigg ble jublende glad for å få en ny lekekamerat. Speedy har alltid likt valper godt, og fulgte ham som en skygge de første timene.

Da søndagen opprant, fikk Ty først hilse på lille Evelyn og Hilde Marie. Deretter ble han med oss på leteaksjon. Den endte før vi kom fram, men Ty fikk hilse på flere fra NRH og Røde Kors. Senere på dagen fikk han hilse på noen av treningskameratene våre og hundene deres, før han fikk gå sitt første godbit-spor. Det var ca. 2 meter langt, og han gikk det i begge retninger inntil godbitene var spist opp 🙂

Ty er først og fremst Kaare sin hund. Når dette skrives, har vi hatt Ty i ca. ett år. Han har blitt en flott gutt, kraftig og full av arbeidslyst. Vi har kommet godt i gang med redningshund-treningen. Lydigheten må imidlertid ordentlig på plass. Den har vi kanskje ventet for lenge med. Så nå er det ingen vei utenom. Det må til for å få meldingen på plass og samarbeidet oss imellom bedre. Det er også viktig for å komme videre med gjetingen. Mitt inntrykk er at det er nesten en ren lydighetsøvelse, og mangelen på en solid dekk, vent og innkalling har vært veldig synlig på de gjeterhundkursene som vi har tatt til nå. Det (og problemer med å trene mellom kursene) gjør det vanskelig å få framgang til tross for at Ty uten tvil er tent på sauer.

Jeg håper at vi har kommet langt mht lydighet til sommeren. Målet er å godkjenne ham som redningshund når han blir to år gammel, og å kunne kombinere redningshund-gjerningen med gjeting.