Sportrening med Frigg i Lindåsen

Sposnø er gøy.Oppdaget at Frigg fulgte baksporet mitt til hytta på vei tilbake fra tur. Det gav meg lyst til å prøve og trene litt spor med henne. La et spor på mellom 50-100  meter. La et par ostebiter i to fotspor. Slutten var en haug med ostebiter. Det var snø så fotsporene mine syntes godt. Jeg lot henne snuble over sporet. Ikke noe line på. Det første sporet lå en ti minutt til ett kvarter. Når hun slo på sporet roste jeg henne. Jeg hadde svingt til venstre bare etter noen meter. Det var morro å se på hvordan hun jobbet for å finne ut av det. Uten line ble det ingen styring fra min side. Jeg stod bare å så på hvordan hun jobbet. Etter det tok hun resten av sporet med både svinger og en vinkel uten problem 🙂

Jeg måtte prøve et spor til. Det ble sikkert bort i tohundre meter. Det startet fra terrassen og der var det litt tråkk fra både Kaare og meg fra i går. Hun måtte litt bort fra hytta før hun satte seg på sporet, men da tok hun en nydelig nittigraders vinkel. Jeg hadde krysset stien opp til hytta. Der gikk vi da vi kom i går. Her jobbet hun lenge før hun fant ut at jeg hadde gått tvers over veien. Igjen var jeg veldig glag for at jeg ikke hadde på line slik at Frigg kunne løse det uten påvirkning fra meg. Etter det durte hun avgårde. Det var flere nittigraders vinkler. Så kom hun til en plass hvor jeg hadde gått rundt en busk og krysset mitt eget spor. Hun begynte på runden, men syns visst det var litt rart da hun var på vei mot meg igjen. Hun fikk jobbe i fred og løste også dette fint. Fortsatte fint på sporet og fant slutten.

Til meg selv. Ikke lag bare rett frem spor heretter. Viktig og ikke gjøre det for enkelt heller. Kjempegøy med sporsnø 🙂