FORF-øvelse

Lørdag kveld ca. halv sju gikk alarmen. Høstens FORF-øvelse var igang. Brekko var oppmøtested.Vi var på vei fra hytta, og måtte hjemom med Lucky før vi kunne stille på øvelsen, men litt før åtte var vi framme ved KO. Der krydde det av personell fra Røde Kors. Fra NRH stilte Gro-Elin (OL), Paul og Ronny i tillegg til oss.

b02
Røde Kors lagene venter på beskjed om hvem vi leter etter og hvor de skal starte søket
b04
Paul og Aud venter på marsjordre fra KO, de også, klare som «egg»
b01
Operativ leder for Røde Kors informerer oss om leteaksjonen og søkstaktikken. Vi fikk våre oppdrag fra Gro-Elin
b03
Informasjonen noteres, og kartblad studeres for å finne områdene som skal søkes av.

Litt før halv ti startet vi søket. Vi hadde da vært innom Ålgård for å fylle diesel og proviantere litt. Det måtte vi da vi fikk beskjed om å kjøre til Dirdal for å finne bilen til to savnede kvinner og søke av stien som KO antok at de hadde fulgt opp i Madlandsheiene.

Vi fikk inne noen sporutgang fra bilen, men da startet å gå etter stien, var det tydelig at Speedy fulgte et spor. Det endte ved en hytte ved Djupavatnet. Eierne hadde tydeligvis gått nedover, for den siste delen av stien så vi ferske spor som gikk nedover.

Etter å ha kontaktet KO fikk vi beskjed om å gå tilbake inntil vi møtte en Røde Kors patrulje. Vi traff dem ved Brekkestølsvatnet. Derifra gikk vi sammen oppover mot Svidfjellet og Rindaknuten. Vi forlot Røde Kors patruljen litt ovenfor Stakkavik, da de tok en matpause.

b05
Røde Kors patruljen syntes godt i mørket. Bildet ble tatt mens Aud skiftet batteri til hodelykta. Uten lys hadde vi ikke kunnet bevege oss i det hele tatt.

Det var tåkete, og stien var til tider vanskelig å se. Så vi brukte litt tid på turen oppover mot toppene. Litt ovenfor Vaseknuten begynte Speedy å «toppe». Han hadde tydelig fått ferten av noe. Vinden stod da også rett imot oss fra toppene som vi hadde fått beskjed om å gå til, så dette var spennende. Vi var imidlertid ennå 1-2 kilometer unna, og vinden snudde etter 2-300 meters vandring utenfor stien i et heller kupert terreng. Vi snudde derfor for å finne igjen stien som vi hadde fulgt. På vei dit oppdaget Aud at KO hadde forsøkt å ringe oss. Vi fikk etterhvert kontakt med dem, og fikk da beskjed om at de trolig hadde funnet kvinnene, og at vi kunne snu.

b06
Terrenget vi søkte i var ganske røft og kupert. I tåke og mørke er det i slik terreng lurest å søke langs stier

Nesten halvannen time etterpå var vi ved bilen igjen. Der traff vi Røde Kors laget igjen. De hadde fått beskjed om å avvente da de tok matpause, og hadde etterhvert bestemt seg for å vende tilbake til bilen, de også.

Vel tilbake i KO skjønte vi at vi hadde vært langt unna de savnede. De ble funnet noen kilometer lengre nord og vest enn det området vi søkte av. De hadde heller ikke gått ut fra bilen som vi hadde startet søket ved. Det forklarte Speedys atferd i forbindelse med sporoppsøket rundt bilen og søket langs stien oppover mot Vaseknuten. Han ga begge steder tydelig beskjed om at her var det ikke noe spesielt interessant. Det er en erfaring å ta med seg videre. Hvem han fikk ferten av oppe ved Vaseknuten, er uvisst. Kanskje noen jegere eller turgåere som teltet i området sørvest for oss eller folk på hytten ved Hommen?

Heller ikke Paul eller Ronny hadde gjort noen funn. De hadde søkt av noen store og ordentlig kuperte teiger i Brekko-området. Gro-Elin fortalte at dersom det ikke hadde vært for jegere som teltet i området, ville vi ha fått teiger nærmere funnstedene, da de savnede ble funnet i primærteigene. Men «that is life».

Klokka halv fire vintertid var vi hjemme igjen, stuptrøtte, etter en moro kveld og natt.

2 Comments