2.re med Speedy

Og det gikk strykende, på ordentlig altså.Jeg var mer nervøs i dag enn jeg har vært på lenge før en prøve. Likevel var jeg ganske så trygg på at dette ville gå veien. Speedy er i kjempeform og runderer supert. Det eneste vi sliter litt med er at han snapper bittet på første slag, men det vet jeg jo om. Spor har vi ikke gått så mye av enda i år, men han kostet rundt et ett kilometers spor i Kringlelia for noen uker siden og hadde et supert sporoppsøk på onsdagstreningen denne uken.

Da vi startet i runderingen trodde jeg at jeg så han snappet bittet og kalte han inn, men da hadde han faktisk ikke rukket å ta det enda. Så startet jeg han igjen da snappet han det. Jeg ropte han inn med en gang jeg så det og sendte han på nytt. Etter det gikk det supert. Speedy hadde fine lange slag og jeg syntes det så ut som om han gikk langt nok ut. Nervøsiteten slapp likevel ikke helt taket i meg, men det syntes ikke ut som om det forstyrret Speedy. Da vi nærmet oss kanalen kjente jeg litt på at vi ikke hadde gjort funn enda, men han hadde et fint slag der han rundet krattet på venstre side og jeg sendte han ut like før kanalen på høyre side. Da kom han inn med melding og jeg pustet lettet ut. Vi påviste og tok med oss figuranten inn. Selv om han var kommet inn stien på venstre side sendte jeg han ut der igjen. Han stoppet nå for å spise litt snø, men jeg kalte han inn og sendte på nytt, og da gikk han fint ut såvidt jeg så. Han hadde noen nydelige slag videre, men så ble vi stoppet. Vi hadde gått over en figurant som lå parallelt med den figuranten jeg hadde funnet, bare på andre siden. Speedy hadde skrådd fremover og dermed gått glipp av figuraten. Det blåste utover fra midtlinjen så han ville vært nødt for å være bak fig for å få denne. Dermed var det bare å avslutte runderingen. Men det skal Speedy ha, han går kjempefint! Så visst en skal skylde på noen så må det være på føreren, eller på uheldige omstendigheter. Ut i fra der jeg så han kom inn, og slik jeg sendte han ut, så mener jeg at terrenget var rimelig bra dekket. Vi hadde ikke mange slagene oppover, men når Speedy gikk så fine slag som han gjorde så jeg ingen grunn til å sy tettere. Jeg sendte han hele tiden ut omentrent der han hadde kommet inn, men selvfølgelig dersom viden blåser utover og han har rundet før han kom bak fig, så glipper de jo. Sånn er det.

På sporet var jeg ikke nervøs. Først fikk jeg vite at sporet lå på en utmark, men der gikk det nå en hest. Jeg tror ikke Speedy ville brydd seg om hesten, men det kan hende hesten ikke hadde likt at Speedy kom og tråkket i matfatet hans :). De hadde lagt et spor til i skogen med det var visst blitt overtråkket, men sporet kan jo være krysset så det bør ikke være noe prolem. Vi startet sporoppsøket og jeg fikk to utslag mot høyre, men han fulgt ikke skikkelig opp noen av dem så jeg tenkte at jeg går videre så ser jeg heller se hvordan han reagerer på tilbakeveien. Jeg kom til sløyfa og lot Speedy gå litt forbi den før vi snudde. Det lå en gammel snopepose der som han luktet litt på, da kortet jeg inn linen litt, men ingen antydning der til at han slo på noe spor. Vi gikk videre og jeg fikk markering på begge de samme steder som da vi gikk oppover og meldte nå spor på begge fordi jeg måtte jo gjøre noe, men nei, det var ikke sporet. Så dro han over på motsatt side og jeg måtte bare melde der også for nå var vi straks tilbake, men vi fikk nei der også. Dermed var løpet kjørt. Jeg spurte om jeg kunne gå sporet likevel og det fikk vi. Jeg prøvde å sette Speedy rett på der sporet gikk, men fikk heller ikke da noe skikkelig utslag. Han tuslet avgårde men jeg følte at han ikke var skikkelig på. Vi gikk tilbake og prøvde enda en gang. Ca 20 meter fra sporoppsøket følte jeg denne gangen at han tok opp et spor og det ble mer intens. Vi raste avgårde men da han plukket opp en gammel isporbit så tenkte jeg, nei dette kan ikke være en gjenstand så vi er nok ikke på sporet nå heller. Min motivasjon for å forsette å gå spor forsvant, og da Speedy trakk inn mot den lille runderingsløypa og ut mot jordet ved husene bestemte jeg meg for å gå tilbake. Stakkars Speedy det viste seg nok en gang at han hadde rett og ikke jeg. Isoporbiten var en sporgjenstand, men vi gikk nok av etterpå et eller annet sted, så det var greit å bare avslutte.

Men vi gir oss ikke med dette, vi har jo to forsøk til må vite :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *