Instruktørsamling NRH – Lørdag

Først på dagens program sto FTUs arbeidsform. Helge V orienterte om måten de jobber på og saker de ser på, ma om et mål om å være innovative. Ting som sees på i den sammenheng er utåndingsluft og ID-spor.

Deretter gikk Hege T og Bjørn O gjennom registrering av prøveresultater. Det er idag mange feilregistreringer. For å lette registreringen vil det bli lagt til rette for at dommerne skal kunne legge inn prøveresultater direkte, hundeførerne legge inn info om seg selv og hund(er) direkte. Samtidig vil det bli lagt inn sjekker av om kriteriene for å gå opp til en prøve er oppfylt.

Resten av formiddag og store deler av ettermiddagen var dedikert Rune Fjellanger. Han fortalte først litt om bakgrunnen sin. Han lærte håndverket rundt 1980 av S. Jærverud. De siste 10-15 årene har han jobbet mye med å koble praksis sammen med teori og utvikle nye metoder, for bl.a. Remote Scent Tracking.

Deretter fokuserte han på det teoretiske. Først definerte han lukt. Det hunden lukter kan i liten grad måles. Hunden analyserer luktbildet, og «perserperer» (perception) lukten.  Luktbildet er avhengig av måten molekyler transporteres eller gjøres tilgjengelig for hunden på. Vann er nøkkelen. Luktmolekyler fester seg til vannmolekyler og brer seg utover via disse. Lukt fra f.eks. miner fester seg til støvpartikler,frigjøres når vannmolekyler tilsettes og detekteres av hunden. Lukt kan derfor betraktes som et kjemisk signalstoff pluss et transportmedium, som regel vann. Persepsjon kan defineres som stimulus,  reseptor,  kjemisk reaksjon i sansecelle, impuls til nervesystemet og hjerne. Alan Gold… fra Israel er en ekspert på akkurat dette, på analyse av ulike arters evne til å detektere ulike stoffer og effekten av læring på evnen til å detektere ulike stoffer. Gjennom læring bygges det nye broer (synapser) som gjør hunden istandsetting til å detektere spesielle stoffer.

Menneskets luktorgan ligger i nesen, et godt stykke unna hjernen. Hundens luktorgan kan nærmest betraktes som en utposing av hjernen. En tredjedel av hundens hjerne er i direkte befatning med luktorganet. Luktorganet er konstruert slik at luften holdes varm og passerer det begge veier. Fra 5-7 ganger pr sekund kan hunden pumpe luft inn i luktorganet. Når hunden begynner å sniffe, fuktes luften, og partikler fra omgivelsene løsrives. Luften dras deretter inn i luktorganet, transporteres gjennom kanaler til luktesensorer. Kanalene er kronglete. Pga sentrifugalkraften kolliderer luktpartiklene med luktesensorene som sitter på yttersiden av disse kanalene. Luktesensorene sitter på børster (tråder) som sitter veldig tett. Børster og luktesensorer fornyes gjennom hele livet.

Læreprosessen mth. lukt er veldig viktig. Lærer hunden seg å finne feil lukt, kan den være veldig vanskelig for hunden å diskriminere. Fjellanger bruker treningslukt – hva som helst som er enkel å skille fra lukten hunden til syvende og sist skal identifisere – i innlæringsfasen, for å lære  hunden å finne lukten på alle mulige objekter. Deretter introduserer han lukten han vil at hunden skal finne. Han gjør det slik for å sikre at hunden ikke går etter feil lukt pga. prøving og feiling.

image

Fjellanger legger stor vekt på valpeutvikling, og gjennomgikk «programmet» som valpene han trener opp, gjennomgår. Eksempelvis trenes de å finne små biter av f.eks. konger i mursteinsvegger mens de går over bevegelige stålplater. Videoer av dette finnes sikkert  på Youtube. Resultatene av de ulike treningene registreres fortløpende på et eget skjema.Scoren brukes til å igangsette tiltak eller luke valper ut. Det gjelder både lave og – i enkelte tilfeller – høye score (dersom valpene det gjelder tenderer mot «galskap»).

Mht. stedsutvikling, trenes valpene på luktdiskriminering fra tidlig alder. All grunntrening gjennomføres ved bruk av en treningslukt. Treningslukten etableres gjennom lek som en del av forsterkningningsutviklingen. Treningslukt kan være te, kaffe eller annen lukt som ikke vil kunne skape konflikt med senere arbeid. Hunden lærer å lokalisere denne i mange miljøer og på mange objekter. Dette gjøres for å generalisere og etablere stimuluskontroll. For å sikre at det virkelig er treningslukten hunden går etter, koker Fjellanger f.eks. kongbiter før de legges ut.

Eksempler på måter å trene på lokalisering og markering av en luktkilde er shaping pluss trening med et minimum av feil og flervalgstrening (multiple choice). Når kongbiter brukes, starter Fjellanger med at en liten kong blir borte og at valpen belønnes når den finner denne. Etterhvert introduseres en ny kong, som valpen belønnes med når kongen som har forsvunnet, finnes. I løpet av 14 dager reduseres kongen som valpen leter etter til en millimeter stor bit av en kong.

Forsterkeren må være lett å administrere og alternative forsterkerec bør etableres

Markeringsadferd trenes på ved etablering av en kjede hvor passiv atferd leder til forsterkning. Dette gjøres ved at lek avbrytes gjennom at forsterker gjøres passiv og at forsterkeren gjøres tilgjengelig ved at hunden blir passiv. Markeringsatferd integreres ikke i søk før passiv/aktiv-øvelsen sitter i alle situasjoner. Når atferden integreres i søket, hentes kongen rolig ut av gjenstanden som valpen markerer på. For å øke utholdenheten varieres tiden fra funn til belønning. Dersom hunden «feiler», får den ingen belønning (negativ straff).

Treningsøktene er korte og mange. For lange intervaller fører (oftest) til redusert aktivering og til hunder som er «trent i hjel».

Fjellanger passer på at suksessraten ikke overstiger 95%. Det er for å i) vite hva hunden på ulike tidspunkter er istand til å finne og ikke kan finne, samt ii) å øke vanskelighetsgraden og hundens evne til å finne.

For å gå over fra treningsøkt til reell luktsubstans bruker Fjellanger karusell. Det gjøres for å etablere stimuluskontroll på ny substans og dokumentere status. For å diskriminere andre lukter, plasseres andre lukter i tomme sylindre. For å dokumentere benyttes også video.

RST (Remote scene tracing) handler om å ta lukten til hunden istedenfor hunden til lukten. Hunden kan detektere lukt i svært lave konsentrasjoner til tross for mye bakgrunnsstøy. RST egner seg spesielt når store volumet skal screenes. MEDDS er et gammelt eksempel fra Sør-Afrika på dette. RASCargo er et annet eksempel, bruk av RST til detektering av tuberkulose og kreft et annet.

Søksutvikling knyttet til menneskefert handler om å lære hunden å finne lukter etter mennesker. Nederlandske Schoon har studert fertsbildet etter mennesker og sett på treningsopplegget for å lære hunder til å følge menneskefert på m.a. spor. Fjellanger vil sette opp grunnkurs og et kurs for viderekomne om dette sammen med Schoon.

Etter at Fjellanger var ferdig, gikk Olav Lie gjennom søksmetodikk og letemodeller. I Romerike har de så langt i år deltatt på 136 aksjoner. Det har i snitt stilt 5 HF fra Romerike pr. aksjon. Dette stiller store krav til instruktører og OL. Aksjoner bør legges opp effektivt. To bøker er spesielt interessante i denne sammenheng: «Lost person behaviour» og «Textbook for managing land search operations».

Vi trenger en god letemodell, dvs følgende: Info om savnet, etterretning, statistikk, distanser og særtrekk, veivalg og beskrivelser av relevante letemodeller.

Vi trenger definerte utgangspunkt, dvs IPP og SSO. Vi trenger statistikk om lignende aksjoner. Med utgangspunkt i dette, etterretning og kart kan vi definere letemodell eller lete-scenarier. Vi trenger også gode verktøy i KO såvel som i felten. I den sammenheng er Mapsource og SharePoint-verktøyet som noen DIOer har tatt i bruk, nyttige.

image

Til slutt gikk Susanne Bengtsson gjennom lavinetrening og hva hundene detekterer på treninger. Ser man på utåndingdluften, er det kun CO2 som lukter. Ellers lukter det av svette, klær, skinn, pølsebiter, gravemannskap m.m. Så hva er det hundene slår på, og hvordan kan vi sikre at det er menneskefert de reagerer på? En måte å gjøre det på er å bruke skuter ut til et område, ta med en slange, blåse luft ned i snøen, kjøre bort, la området lufte seg litt og sende hunden ut på søk. En jakke kan også begraves av et kunstig utløst ras sammen med en slange, luft blåses inn og slangen deretter dras ut igjen. Til å begynne med ser en ofte at hundene reagerer på at det ikke er spor i området. Etterhvert søker de som ønsket og lokaliserer utåndingsluften. Slike metoder gjør det mulig å øke antall repetisjoner, å trene på mindre og mindre fert (færre og færre utblåsninger) og å trene alle hundene i jomfruelige områder.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *