Spor på Veraland

Vi var en gjeng som møttes for å trene spor. Været vekslet mellom øsende regn og glimt av sol.

Tone la et spor på litt over en kilometer. Etter tre timer kom det en helg gjeng, tre voksne, fire barn og to hunder, som skulle gå turorientering. Tone mente jeg bare burde skynde meg å gå sporet fordi hun hadde gått forbi noen poster. Odin og jeg skyndet oss derfor å sette i gang. Da vi kom til sporoppsøket var det en flokk med sauer som gikk og tråkket midt oppi det. Odin ble litt forstyrret av det hele så vi prøvde flere ganger å finne sporet. I tillegg så vi hele turorienteringsgjengen gå forbi inne i skogen så da var det ferske kryssinger av sporet også. På tredje forsøket fikk han en lovende utgang og vi fant en gjenstand. Nå visste jeg at vi hadde fumnet riktig spor ut i hvertfall. Så kom vi til en post og her begynte vi å streve. Jeg fulgte i flere retninger og gikk tilbake mot der vi fant gjendstanden flere ganger uten å få noen skikkelig løsning videre. Jeg var i ferd med å gi opp og tenkte at nå går jeg helt tilbake og starter på nytt. Det var visst lurt. Nå fikk Odin festet seg bedre på sporet fra Tone uten avbrudd av funn av gjenstand. Nå dro han rett forbi posten uten å virke usikker slik han hadde vært de andre gangene vi hadde prøvd oss der. Jeg fulgte på han og var en stund usikker på om det var Tone sitt spor eller sporet etter en jeger som hadde vært ute tidlig på morgenen. Det var i hverfall tydelig at det var sporet etter en person vi fulgte og ikke en hel gjeng. Så fant jeg en gjenstand. Ikke så veldig lenge etter fant Odin en. Nå kom vi til en traktorvei som vi visste at også turorienteringsgjengen hadde gått på. Tone hadde derfor forklart at hvis vi kom dit og ikke fant slutten så kunne vi søke på venstre side av veien fordi hun hadde vinklet av for å legge slutten der. Mens vi var på veien ringte Tone og jeg stoppet Odin. Etter å ha snakket med henne så tenkte jeg at vi hadde gått forbi der hun vinklet av så vi søkte tilbake. Ikke noe spor. Jeg lot Odin søke fremover igjen og da fant vi slutten lenger fremme. Vi var nok ikke kommet langt nok frem før vi begynte å søke tilbake. Hadde vi fortsatt fremover en stund til så hadde vi nok funnet der hun hadde vinklet av. Kjempefornøyd med at vi kom i mål og at jeg var tålmodig nok til ikke å gi opp i starten. Bare Odin fikk tid til å feste seg på riktig spor så løste han resten. Flink gutt 🙂

Ups! Etter å ha sett sporloggen fra Tone viser det seg at Odin må ha fulgt sporet etter noen andre. Mest sannsynlig jegeren som var ute på tur i terrenget da vi kom. Han fulgte Tone sitt spor i starten og traff på det på slutten igjen :/ Ja, ja vi får trene mer på forstyrrelser i sporoppsøket og kryssninger 🙂

 

2 Comments