FORF Øvelse 28. oktober 12

Søndag 28 oktober var det FORF øvelse.Vi var litt i tvil om vi skulle melde oss på fordi vi egentlig skulle til Bergen for å besøke datteren vår og vårt første barnebarn. Så fikk vi mail om ønske for øvelsen. Det i tillegg til at vi måtte opp på hytten en tur for å gjøre noe ferdig gjorde at vi bestemte oss for å delta og heller reise til Bergen etter øvelsen. Aud og Odin ønsket funn. Gjerne et funn som var godt skjult og som vi måtte jobbe litt for å finne, men mest av alt et funn for å få bekreftet at det funker i slike settinger også. Vi har gått så mange teiger på aksjoner uten å gjøre funn så det hadde vært morsomt og fått et funn i en liknede situasjon. Kaare ønsket også funn, gjerne på langt overvær.

Det var derfor med store forventinger at vi møtte opp på øvelsesstedet etter å ha blitt utkalt. Først hadde vi utrullering i en teig fire hunder sammen. Deretter søkte Aud m/ Odin en teig sammen med Bjørn og Krimp. Det var finsøk og vi trasket  samvittighetsfullt rundt på gjørmete beiteområder. Bjørn og Krimp fant en genser. Deretter fikk Kaare og Aud hver sin teig ved siden av hverandre. Vi gikk virkelig inn for oppgaven og finkjemmet området. Kaare og Speedy hadde funnet et liggeunderlag i sin forrige teig, men vi var nå begge sikre på at nå skulle også vi få funn. Vi hørte jo at den ene etter den andre av de andre ekvipasjene fikk funn. Så ble vi kalt inn, den som i utgangspunktet var savnet var funnet og øvelsen var over. En smule slukøret gikk vi tilbake til KO. Vi hørte litt på brifingen, men så måtte vi bare komme oss hjem. To sikkelige skitne hunder måtte vaskes og vi måtte skifte. Så ble det nok en gang masse trasking i teiger uten funn på oss. Selvsagt kunne vi bedt noen om å legge seg ut hvis vi hadde hatt tid til å vente til brifingen var over. Men det er ofte slik på aksjoner også at da vil både vi og de andre hjem, så en tar seg ikke tid til å gi hundene et funn etter at de har gått i mange timer og søkt. Når det er sagt så imponerte begge guttene igjen. Til tross for at de begynner og dra på åra jobbet de kjempegodt og de var ikke klare for å gi seg da vi ble kalt inn til Ko. Er virkelig imponert over kapasiteten til disse hundene og vi er ikke i tvil om hvilken rase vi skal ha igjen når den tid kommer.Laughing