Spor ved Bjerkreimssenderen

I dag møttes de som ville trene spor ved Bjerkreimsenderen.Kaare mente jeg burde gå et spor med Speedy siden han og jeg skal gå opp til prøve snart. Jeg ville også gjerne gå spor med Odin og med Mist. Løsningen ble tre spor på over en kilometer til hver av hundene. Kaare og Paul la ut to spor hver og jeg la ut et til Kaare og Speedy på litt over en kilometer.

Første sporet tok jeg med Speedy. Sporene var nå ca fire timer gamle. Det regnet og blåste. I tillegg til at terrenget er svært ulendt og tungt å gå i fra før, så var det nå også veldig vått og glatt. Speedy slo fint på sporet og han fulgte det fint, så vidt jeg kunne se uten noen sportap. Han fant tre av fire gjenstander og slutten. Det gikk fort unna og jeg måtte bare henge på og være veldig forsiktig med hvor jeg satte beina, likevel skled og falt jeg endel :).

Spor nr to var med Odin. Han slo også fint på sporet og satte avgårde i et forrykende tempo. Det var jammen ikke lett å henge med i det  tempoet. Han hadde det nok svært travelt i starten og gikk over de to første gjenstandene. Vi fant nr tre og nr fire, så fant han rett etterpå en gjenstand som jeg visste lå i sporet til Mist som Kaare hadde lagt ut. Jeg burde gjort som jeg først tenkte, nemlig å gå tilbake dit jeg fant siste gjenstanden som Paul hadde lagt ut, men i stedet lot jeg Odin følge baksporet fra Kaare ned til veien. Der og da tenkte jeg at Paul også kunne gått der for det var en naturlig plass å gå. Da vi kom til veien forklarte Paul at han like etter den siste gjenstanden jeg fant nærmest hadde klartret opp en skrent for å komme videre. Det viste seg at de to sporene ikke hadde krysset hverandre, men at Odin istedet for å finne sporet opp skrenten nok hadde fått overvær av sporet fra Kaare (20 m lenger frem), og spor etter far er jo svært spennende og naturlig for han å følge :). Odin og jeg gikk tilbake dit vi fant gjenstand nr fire fra Paul. Odin fant da sporet som gikk rett oppover en skrent, og jeg måtte hjelpe han opp så bratt var det. Da vi kom opp fant vi gjenstand nr fem og så bar det strake vegen til slutten.

Så var det sporet til Mist. Her hadde  jo Odin og jeg allerede tråkket en del frem og tilbake. Jeg visst jo hvor første gjenstand lå, så vi gikk dit. Jeg lot Mist søke spor litt forbi der hvor jeg og Odin hadde gåttt. Mist plukket opp sporet etter Kaare og fant de resterende tre gjenstandene og slutten uten noen problem.

Det var tre fornøyde hunder, og en sliten og våt hundefører som satte kursen hjemover.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *